Frakturerings- og stimuleringsteknologi er en nøkkelteknikk i utviklingen av skiferolje og tette oljereservoarer. Den bruker fraktureringsvæsker for å skape komplekse frakturnettverk, koble sammen naturlige frakturer og effektivt stimulere tette reservoarer. Innenlandsk og internasjonal petroleumsleting og utviklingsteknologi fortsetter å utvikle seg, og når gradvis dypere og mer utfordrende reservoarer. Boredybder kan nå 6000 meter eller enda dypere, noe som også øker reservoartemperaturene, og stiller høyere krav til fraktureringsvæskens høye-temperaturmotstand, salttoleranse og skjærmotstand.
De eksisterende teknologiene og utstyret for modifikasjon av frakturering i Kina står overfor betydelige utfordringer når de brukes på ultra-dype brønner. På grunn av høye temperaturer og høye bruddtrykk i ultra-dype reservoarer, må fraktureringsvæsker ha høy viskositet, god elastisitet, høy-temperaturmotstand og sterk proppant-bæreevne. Disse kravene fører til for høyt trykk på brønnhullet og overflateutstyret, og skaper betydelige sikkerhetsfarer under feltoperasjoner. På grunn av trykkbegrensningene til overflateutstyr er det en konflikt mellom den høye etterspørselen etter proppant- og behovet for å forhindre at brønnhulltrykket blir for høyt. Den nåværende løsningen er på den ene siden å redusere friksjonen til pre-fluidet ved å senke dens viskositet i brønnhullet før den når bunnen gjennom forsinket tverrbinding, og på den annen side å øke væsketettheten ved å tilsette vektmaterialer for å øke det statiske væskekolonnetrykket til fraktureringsvæsken.
Keshen-gassfeltet i Tarim-bassenget består av flere ultra-dypfrakturerte tette sandsteinsreservoarer, med reservoarene som viser egenskapene til «tre høyder og en dyp»: dyp begravelse, med dybder fra 5000 til 8300 meter; høye temperaturer, med reservoartemperaturer mellom 120–190 grader; og høye formasjonstrykk, noe som gjør pumpetrykket for brønner under konstruksjon høyt. Implementeringen av frakturerings- og stimuleringsteknikker er utfordrende, og krever høyere standarder for fraktureringsmaterialer og teknologi.
Med den-dypende utforskningen og utviklingen av Tarim-oljefeltet, har ytelseskravene for fraktureringsvæsker blitt kontinuerlig forbedret, med spesifikke krav hovedsakelig fokusert på fire aspekter.
For det første variable viskositetsegenskaper: i henhold til kravene til reservoarmodifikasjonsprosessen, må fraktureringsvæskesystemet opprettholde sterk proppant-bærekapasitet og høy-temperaturmotstand ved 80-180 grader, og ha forsinkede tverrbindingsegenskaper.
For det andre, forbedring av friksjonsreduksjonskarakteristikkene: På grunn av det høye formasjonsbruddtrykket, som overskrider grensene for trykkbærekapasiteten til kompletteringsutstyret og overflateanleggene, er det nødvendig å øke tettheten til fraktureringsvæsken for å forbedre dens evne til å forbedre friksjonsreduksjonen.
For det tredje krever lav-skadeegenskapene at fraktureringsvæsken har lave restegenskaper, samtidig som den inkorporerer målrettede nanomaterialer i henhold til reservoarkarakteristikker for å oppnå effektiv dyp reservoarforskyvning og tilbakestrømning, og reduserer skaden av behandlingsvæsken til reservoaret.
For det fjerde kreves miljøkompatibilitet uten tilsetningsstoffer. Det er nødvendig å oppnå nettbasert blanding for å forbedre konstruksjonsvennligheten, redusere kostnadene og øke miljøvennligheten. Kontinuerlig blanding på nett må oppfylle kravene til lav-viskositet for-væske for fugefylling og høy-post-væske for fugeekspansjon, uten behov for å drenere og re-injisere væske; det krever bare å legge til en-viskositetsmodifiserende emulsjon igjen for å møte kravene til kontinuerlig blanding.
Derfor er det påtrengende nødvendig å forske på fraktureringsvæsker når det gjelder høy-temperaturmotstand, vekting, friksjonsreduksjon, viskositetsmodifisering og for-eliminering av forblanding, for å optimalisere høy-temperaturreservoaroppsprekkingsvæskesystemer og spesifikt adressere utfordringene med å utvikle ultrafrakturerte{{3} gassreservoarer i tarmreservoaret. Basseng.
